Solveig ved roret i 25 år
- av Helge Bakken
Den 8. september 2019 var det 25 år siden Solveig Aunsmo tok over som dirigent for Trysil Mandskor. I den anledning har vi foretatt et portrettintervju av dirigenten.
Når og hvor ble du født?
Det vet jeg ikke om jeg tør å svare på en gang.
Ble født på E. C. Dahls i Trondheim.
Men ikke mellom ølflaskene som sikkert de fleste ser for seg nå. E. C. Dahl var en rik mann i Trondheim og han hadde ikke bare bryggeri men også en fødestue. Når jeg er født? – Er det lov å spørre om da? 11. august!
Hva drømte du om å bli når du var lita?
Jeg husker jeg skulle skrive en stil om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Stilen endte opp med at jeg jobbet på en dyrebutikk med å selge hamstere og kaniner.
I virkeligheten fikk jeg mast meg til en amazonaspapegøye som jeg senere fikk byttet mot en golden retriever. Jeg passet alle hundene i nabolaget. Hundeleksikonet mitt er den mest slitte boken jeg har.
Når bestemte du deg for å begynne med musikk som yrke, og hvorfor kantor?
Vi fikk orgel av min morfar og jeg gikk på orgelkurs. Jeg var fast bestemt på å ha musikken som hobby. Dette fordi det ga meg så mye glede, og jeg var redd for å ødelegge det med å ha det som jobb. Derfor gikk jeg i min fars fotspor og begynte på økonomiutdanning. Etter et år på NTDH i Steinkjer begynte jeg å miste motivasjonen. Jeg tenkte å ta et «hvileår» på folkehøyskole, og søkte på kirkeorgel på Toneheim. Ettersom jeg nesten ikke hadde tatt i et kirkeorgel kom jeg ikke inn.
Da kom den avgjørende telefonen: «Jeg ringer fra Agder folkehøyskole. Vi ser at du ikke har fått elevplass på Toneheim og lurer på om du kunne tenke deg å…».. «Ja, det kan jeg!» hørte jeg meg selv si. Dermed bar det avgårde, og det var ingen vei tilbake. Musikken ga meg mest - rett og slett!
Hva er grunnen til at du havnet i Trysil?
På slutten av organistutdanningen begynte slektninger og spørre om hvor jeg skulle bosette meg. Da hadde jeg vært noen år i Kristiansand og et år i Bergen. «Det spiller ingen rolle, - bare det er ved havet!». Lengre unna kunne jeg vel ikke ha kommet.
Jeg søkte på den ledige stillingen som organist i Trysil og dro for å se på forholdene.
Nina Bredsdorff var den første jeg møtte. Vi dro til Strandvold for å se på hesten hennes. Jeg traff mange trivelige folk og ble så godt tatt i mot, og så syntes jeg tryslingene hadde så trivelig dialekt.
Hvordan gikk det til at du ble dirigent for Trysil Mandskor?
Etter at jeg hadde vært i Trysil et år kom formand Bjørn Odden opp på orgelgalleriet en sommerdag. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å dirigere Trysil Mandskor. Det hadde jeg ingen planer om. Jeg rådførte meg med noen få som jeg kjente, bl.a. sogneprest Sverre Møller. Han rådet meg nærmest til å ta på meg oppgaven. Dermed tok jeg det på meg for et år. Slik hadde de tid på seg til å finne en ny, fast dirigent.
Etter et år som dirigent ble jeg spurt om å ta på meg dirigentjobben for et år til, og på et landssangerstevne i Skien våren 1995, under en høytidelig seremoni utenfor campingvogner, ble «Skienstraktaten» underskrevet. Nå har jeg vært dirigent for koret i 25 år og det har vært veldig givende.
Kan du nevne noen høydepunkter?
Det var stort som "sangerbror" å bli utnevnt til æresmedlem i 2011 i forbindelse med 150 års-jubileet for koret.
Mannskorfestivalen, som vi arrangerte samme år, var en stor opplevelse med besøk av kor fra Bodø i nord til Ghana i sør. Høydepunktet var da vi fikk synge sammen med en gruppe på 30 sangere fra Orphei Drängar i Trysil Kirke.
Sommerkorskolen på Toneheim har betydd mye for meg. Å treffe dirigentkolleger og sangere og få være i "korbobla" en uke nå og da har gitt meg stor inspirasjon. En av mine lærere der, Norunn Illevold Giske, har siden fulgt koret og meg med seminarer i Trysil flere ganger. Hun har vært til uvurdelig hjelp, senest da vi fikk synge i Nidarosdomen våren 2019 og vi på forhånd fikk hjelp til en siste "finpuss".
Flere sangere har gitt uttrykk for at å synge i Nidarosdomen er noe av det største de har vært med på i Trysil Mandskor.
Hver vår har vi temakonserter før påske. Det er meget inspirerende å få ta del i den kreative prosessen sammen med programkomiteen, fra første idemyldring til siste gjennomførte konsert.
Jeg får samarbeide med mange gode musikere og konferansierer.
I 2015 hadde vi et samarbeid med Enda Kaldere, og det var stort når Ole Jørgen Holt Hanssen overrakte den håndskrevne noteboken etter sin tippoldefar, Bernhard Holt. (Det antas at Bernhard var blandt de som startet Trysil Mandskor i 1861).
Til slutt 3 kjappe:
Hva er det verste du ser i et kor?
Jukselapper!
Hva er det verste du hører i et kor?
Klangen av en drink for mye!!
Favorittrett?
Dessert!!!
Solveig julen -69